Påskeøya, 1955-1956
I 1955 la Thor Heyerdahl ut på en ny ekspedisjon. Denne gang til Påskeøya. Med seg hadde han fem arkeologer: A. Skjølsvold (Norway), E.N. Ferdon (USA), W. Molloy (USA), C.S. Smith (USA) og G. Figueroa (Chile).
På Påskeøya finnes det kolossale statuer av stein – moai, på lokalspråket – rundt hele kystlinjen i det åpne landskapet.
Det eksisterte lenge en oppfatning om at statuene i steinbruddet Rano Raraku kun besto av hoder. Utgravningene til Heyerdahl og hans forskerteam avslørte at de bare var “toppen av isfjellet”. For under hodene fant de høye kolosser, formet som enorme overkropper.
Ekspedisjonsmedlemmene fikk tilgang til noen huler på øya. Der var det samlet gamle, små skulpturer, og disse hadde blitt oppbevart og gått i arv som helligdommer, ifølge lokalbefolkningen. Skulpturene hadde til da vært ukjente utenfor Påskeøya. Heyerdahl kjøpte flere hundre av disse gjenstandene, hvorav mange kan sees på Kon-Tiki Museet.
Heyerdahls bok om ekspedisjonen Aku-Aku: The Secret of Easter Island, ble utgitt på engelsk i 1958. Som med Heyerdahls bok om reisen til Kon-Tiki, var også denne boken en bestselger. Heyerdahl tok med seg en fotograf ved navn Erling J. Schjerven for å dokumentere arbeidet deres på film. Han ga ut en dokumentar, Aku-Aku, om ekspedisjonen i 1960, basert på dette materialet.
I likhet med Heyerdahls bok om Kon-Tiki-ferden, ble også hans Aku-Aku en salgssuksess.
Heyerdahl returnerte til Påskeøya i 1986. Denne ekspedisjonen er mest kjent for å ha testet en lokal legende om at de kolossale statuene hadde "vandret" til sine respektive poster rundt på øya.
Moai gåeksperiment, Påskeøya, 1986
Heyerdahl ble hjulpet av den tsjekkiske ingeniøren Pavel Pavel og en gruppe på seksten lokale innbyggere i et forsøk på å flytte en stående moai ved å trekke den med tau festet til statuens hode og base. De klarte å få den 15 tonn tunge statuen til å "gå" uten store problemer. Heyerdahl konkluderte med at mysteriet om hvordan statuene hadde blitt fraktet var løst.